På hvilke måter ser du culturejamming som en katalysator for samfunnsendring?
Innenfor den globale motkulturen ser jeg dette mer som en metode blant flere framfor å være selve katalysatoren. Vi ser i dag framveksten av en ny global kultur som står steilt i mot de multinasjonale selskapenes hegemoni. Det er mange ulike motivasjoner som ligger til grunn for de culturejamming aktivitetene vi ser i dag. Alt fra professorer, gamle hippier og medielærere til frustrerte ungdommer aksjonerer. Slik jeg ser det trenger vi mest mulig aktiviteter for å ødelegge status quo, noe som nok for mange vil bli et traumatisk skrifte. Det finnes ingen fasit på hvordan vi kan få dette til, men jeg tror likevel culturejamming med en metafor fra dataindustrien kan regnes som en hub i dette landskapet.
Mye av Adbusters' agenda er direkte formulert mot corporate rule. Så lenge profitt er første prioritet for de fleste selskaper virker det lite nyttig med dialog. Ser du likevel et potensial for en mer samarbeidende profil i framtiden?
Jeg ser i dag at organisasjoner som Greenpeace har et nært samarbeid med mange av dem de tideligere kritiserte. Alle sosiale revolusjoner springer ut ifra et spektrum av aktiviteter. Derfor mener jeg at en slik dialog ikke er nok i seg selv. Det trengs helt klart også hardcore culturejammere og aksjonister som kan sette saker på dagsorden.
I forhold til enkelte aktører som for eksempel Exxon Mobil har jeg ikke tro på noen annen linje enn å eksponere flest mulig for den ondskapen dette selskapet bedriver. En stor del av problemet i dag er at det sivile samfunnet mister mer og mer makt til multinasjonale selvskaper. Næringslivet har snart uinnskrenkede rettigheter, og det er absurd at verdens rikeste selskaper er med på utformingen av verdens handelsregler. Fra et aksjonistisk perspektiv mener jeg at en likeverdig dialog er dødfødt fordi disse selskapene dikterer premissene for samtalen. Dialogen må ha utgangspunkt i korrektiver fra det sivile samfunn.
Culturejamming-metoden har blitt beskyldt for å være arrogant og elitistisk. Ser du noe relevant i denne kritikken?
Vi er nødt til å være det! Arroganse er nødvendig i dette arbeidet, uten frekkhet kommer vi ingen vei.
Hva var dine inspirasjonskilder da du først startet Adbusters-prosjektet? Hadde du en klar visjon?
Jeg hadde jobbet i 20 år som en god venstreradikaler og følte meg utbrent. Jeg ønsket å forme et nytt og mer potent politisk språk mindre preget av intellektualisering og fargeløshet. Adbusters-magasinet ble startet etter frustrasjonen over at vi ikke fikk kjøpe tid på tv-kanalene angående en kampanje vi hadde om skoghogst i Canada. Prosjektet har vokst gradvis og flere kampanjer har kommet til. For tiden har vi over 60.000 på vår nyhetsliste. Mine personlige inspirasjonskilder har vært bl.a. dadaismen og de franske situasjonistene. Det viktigste for meg i denne prosessen har nok vært ønsket om å bruke mer form i det politiske arbeidet.
Vi ser at mange selskaper tar opp i seg trekk fra den nyradikale kulturen. Bilder fra demonstrasjoner i musikkvideoer på MTV, varehus i London som selger 'Zapatista wear' og den siste kampanjen til Diesel har klare Adbusters-aktige trekk. Ser du en potensiell fare i at culturejamming først vil bli hipt og deretter "umoderne", og at det ved å bli en del av det kommersielle blir politisk ufarliggjort?
Til det vil jeg bare si at alle bevegelser har sin vår, sommer og høst. Adbusters er nok fortsatt i sin sommerperiode og jeg ser ikke noen umiddelbare scenarioer med tanke på det du beskriver. Jeg tror heller at vi innen 5 år vil se en oppvåkning i forhold til arbeid med det mentale miljøet tilsvarende bevissthetsøkningen rundt naturvern på 80-tallet. Da vil giganter som Nike og GAP virkelig få problemer.
Hvilke globale ambisjoner har du for Adbusters-prosjektet?
Vi ønsker å spre Adbuster's agenda mest mulig. Snart får vi i gang webTV med egne produksjoner. Adbusters' aktiviteter er nå etablert i et globalt nettverk, og vi håper at man etter hvert kan opprette ulike nasjonale utgaver av magasinet. Vi vil videreutvikle og promotere våre kampanjer som f.eks. TV turnoff week, Buy nothing day og Corporate crackdown. I tillegg vil vi forberede grunnen for det tidligere nevnte paradigmeskiftet jeg tror kommer innen fem år.
Dersom man arbeider med culturejamming kan opphavrett være en hindring. Naomi Klein framstiller dette i No Logo som enveiskommunikasjon hvor selskaper trer logoer ned over hodet på folk, men nekter likevel å la de samme logoene brukes i 'anti-reklame'. Hvordan ser du på dette forholdet mellom culturejamming og opphavrett?
Spørsmålet om opphavsrett står sentralt i vårt arbeid. Vi ser på en god ide som et gen som bør spres mest mulig. Om et firma derimot ønsker å bruke noe fra vårt materiale tar vi så høy pris som mulig.
Tror du vi sil se en hardere linje fra myndigheter og selskaper som ønsker å slå ned på culturejamming?
Etter 11. september har mange som driver med Adbusters' aktiviteter opplevd reaksjoner. Bush-regjeringen bruker helt klart dette som en anledning for å slå ned på subkulturelle aktiviteter generelt. Dersom dette fortsetter er min holdning ikke å gå inn i et katt og mus-spill, men heller angripe saken fra andre innfallsvinkler og spille med våre egne regler. Vi har faktisk opplevd flere ganger at selskaper setter pris på våre kampanjer mot dem. Da tenker jeg utfordringen blir å framstille budskapet på en hardere måte.